Poll of polls

Sprik og bakgrunnstall

Publisert 24. februar 2013. Sist endret 24. februar 2013.

1) Dagsavisen pekte i sin leder 8. februar 2013 på at målingene spriker, og at instituttene – byråene – derfor bør publisere bakgrunnstall..

2) Hvis målingene spaltes opp i råtall og barometertall, gjelder spriket i hovedsak kun barometertallene.

3) Råtallene – nivåene etter vekting på kjønn, geografi og alder, men før politisk vekting – viser ofte små forskjeller mellom byråene. Barometertallene fremkommer etter politisk vekting, og er nivåene som publiseres.

4) Forskjellene mellom råtall og barometertall er størst for Frp. Siv Jensens parti har råtall ofte rundt, i noen tilfeller under, partiets resultat i kommunevalget.

5) Byråene som veier mot kommunevalget 2011 (InFact og Respons) har ofte barometertall for Frp som er nær råtallene. Byråene som veier mot stortingsvalget 2009, veier ofte Frp (til dels kraftig) opp.

6) Sentio viste i fjor en forbilledlig åpenhet ved å samtykke til publisering av råtall for 18.000 intervjuede i byråets landsmålinger fra januar til november 2012. Fremskrittspartiets råtall var der 10,7 pst.

7) I pollofpolls.no vet vi at den politiske vektingen førte til at Fremskrittspartiet ble doblet fra råtall til barometertall i minst en av landsmålingene i februar 2013. Frp’s råtall i målingen var ensifret.

8) Fremskrittspartiets svake råtall i landsmålingene etter kommunevalget 2011 er en av grunnene til at vi i pollofpolls.no hittil ikke har sett det som sannsynlig at Frp og Høyre kan få flertall i stortingsvalget.

9) Selv om Høyres råtall ofte er høyere enn barometertallet hos byråene som veier mot 2009, er summen av råtallene for Frp og Høyre hos disse byråene som regel lavere enn summen av disse to partienes barometertall.

10) Dagsavisen krevde i sin leder 8. februar at «meningsmålingsinstituttene» bør publisere bakgrunnstall. Et slikt krav kan normalt ikke rettes mot instituttene. Bakgrunnstallene som instituttene leverer til oppdragsgiverne (mediene), er som regel oppdragsgivernes eiendom.

11) Byråene leverer som regel bakgrunnstall med bl.a. lojalitet, mobilisering av velgere som ikke stemte ved referansevalget og overgangsmatrise. Noen – men ikke alle – byråer leverer også råtall til oppdragsgiverne.

12) For å dekke allmennhetens informasjonsbehov, for å bidra til større etterprøvbarhet for målingene, og for å bringe frem flere nyheter, bør mediene i større grad fremstille og analysere bakgrunnstall.

13) Mediene er her ingen enhetlig størrelse. TV2 har i mange år levert solid med bakgrunnstall på tv2.no.

14) Nationen, Vårt Land, Stavanger Aftenblad og mange lokalaviser med små ressurser viser også en åpenhet om bakgrunnstall – og analytisk evne på bakgrunn av slik informasjon – som andre medier bør ta etter.

15) På den annen side er noen såkalte «riksmedier» tynne om bakgrunnstall. Institusjonen med de største ressursene – NRK – er blant de svakeste.

16) Dagsavisens lederskribent bør derfor rette sitt krav om åpenhet om bakgrunnstall til medier som i liten grad publiserer og analyserer bakgrunnstall.

Johan Giertsen

Del på Facebook

Flere artikler om metode

Vis alle artikler om metode

Flere artikler om presentasjon av meningsmålinger i mediene

Vis alle artikler om presentasjon av meningsmålinger i mediene