Poll of polls

Var Venstres valg «begredelig»?

Publisert 18. oktober 2019. Sist endret 18. oktober 2019.

1) Debatten i Venstre om ledelsen som skal velges på landsmøtet i april 2020 spisser seg til, skal vi tro Klassekampen og VG fredag 18. oktober.

2) En premiss for noen av debattantene synes å være at Venstres valgresultat var «begredelig», som er en karakteristikk VG har brakt videre.

(i) Sammenlignes Venstres kommunevalg i år på 3,9 pst med tidligere valg, skal vi ikke lenger tilbake enn til 2003 og 1991 for å finne svakere kommunevalg – da 3,8 og 3,7. Et historisk svakt valg er det derfor ikke tale om i 2019.

(ii) Resultatet i kommunevalget er høyere enn snittet av stortingsmålingene etter valget i 2017.

(iii) Polariseringen og fragmenteringen var det skarpeste budskapet fra valget i år. Det var tidlig – før innspurten i valgkampen – klart at Arbeiderpartiet og de fire regjeringspartiene ville bli rammet av dette.

I ettertid kan nok alle fem partier se forhold ved egen valgkamp som kunne vært bedre, men det er lettvint å anta at resultatet kunne blitt vesentlig annerledes gitt den tunge trenden med polarisering og fragmentering, som førte velgerstrømmen bort fra disse fem partiene.

Hvis noen tillitsvalgte i Venstre nå snakker ned valgresultatet for sitt eget parti, slik enkelte reportasjer kan tyde på, er det naivt av disse å anta at Venstre kunne fått et langt bedre resultat ved andre grep fra ledelsen – sett i lys av trenden som nevnt som svekket Ap og de fire regjeringspartiene.

3) Etter at Venstre ble splittet på Røros i 1972, har det vært tolv stortingsvalg. I fire av disse har Venstre vært over fire prosent (1997, 2005, 2013, 2017). Trine Skei Grande er den eneste leder i Venstre etter partisplittelsen som i to påfølgende stortingsvalg har oppnådd mer enn fire prosent.

4) Ola Elvestuen og Terje Breivik har vært første og andre nestleder fra 2012. Ledertrioen har derfor vært den samme i valgene 2013 og 2017, der Venstre i begge fikk over fire prosent. I de 47 årene etter splittelsen på Røros er derfor trioen Grande, Elvestuen og Breivik den mest vellykkete ledelsen i Venstre – gitt at ledelsen først og fremst blir testet i stortingsvalg.

5) Så spør mange i Venstre: Hvorfor har vi ikke høyere oppslutning?

(i) En årsak er stabilt lav lojalitet. Venstre må hente – relativt sett – mange nye velgere i hvert valg for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Lykkes ikke velgerhentingen, blir resultatet skuffende. Lav lojalitet bidrar til stress i Venstre i valgkamper, og bidrar til svake målinger mellom valgene, som også er en stressfaktor.

(ii) Støy gir ikke tillit blant velgerne. Den måten Venstre har rigget sin debatt om valget av ledelse på landsmøtet i april neste år, er en oppskrift på langvarig støy som vil overskygge politikken.

At et parti nær sperregrensen kan koste på seg en slik risiko som Venstre gjør ved sin særegne og offentlige ledelses-debatt, er overraskende. Det er heller ikke lett å forstå hvorfor mange fremtredende tillitsvalgte deltar i debatten, med risiko for at slik støy kan bidra til å forlenge Venstres problemer med lav oppslutning.

6) Hvis Venstre velger ny leder på landsmøtet i april 2020, har den nye lederen mindre enn sytten måneder til å bringe sitt parti over sperregrensen før stortingsvalget i september 2021.

7) Partiledelse krever ofte mengdetrening. I Høyre er Jan Petersen og Erna Solberg nylige eksempler på at det tok tid før resultatene viste seg.

8) Venstre har ingen garanti for at en mulig ny leder i april 2020 straks finner nøkkelen til gode valg – sammenlignet med den nåværende ledertrioen som har dokumenterte resultater i de to siste stortingsvalgene.

Johan Giertsen

Del på Facebook

Flere artikler om DK

Vis alle artikler om DK

Flere artikler om nettsiden pollofpolls.no

Vis alle artikler om nettsiden pollofpolls.no