Hvor er Siv Jensens velgere?
Publisert 14. mai 2020. Sist endret 14. mai 2020.
Mai 2020 – fem stortingsmålinger – snitt Frp 9,2.
1) Hvor er Siv Jensens 2017-velgere? Vi har bakgrunnstall i tre av de fem målingene, og i tillegg har Klassekampen publisert bakgrunnstall for Frp i Norfaktas måling for avisen. Vårt snitt bakgrunnstall Frp bygger på alle målingene i mai minus Kantar for TV2.
2) Frp fikk 444.683 stemmer i stv 2017. Snittet av bakgrunnstallene i mai antyder:
(i) Rundt 220.000 velgere vil fastholde sin stemme på Frp i stv 2017. Lojaliteten blir da 49 pst. Arbeiderpartiet og Høyre har til sammenligning lojalitet på 70 pluss.
(ii) Rundt 95.000 velgere har satt seg på gjerdet ("ikke sikker"), svarende til 21 pst av Siv Jensens velgere i stv 2017.
(iii) Rundt 65.000 av Fremskrittspartiets velgere vil nå stemme Høyre. Det svarer til 15 pst av partiets velgere.
(iv) Rundt 45.000 vil stemme Senterpartiet, svarende til 11 pst av velgerne.
(v) Lekkasjen til Arbeiderpartiet er marginal, under en prosent av Frp sine velgere i 2017. Det reflekterer et generelt trekk ved målingene nå; at Ap er i netto null mot summen av de fire borgerlige partiene Frp+H+KrF+V.
3) Observasjoner i lys av Fremskrittspartiets antatte velgermasse i 2020:
(i) Etter at Frp og Høyre dannet regjering i 2013, har begge partienes velgere fått et mer positivt syn på det annet parti. Blant Høyres velgere var det en økende andel som i regjeringsperioden svarte Frp på spørsmål om annenpreferanse. Blant Fremskrittspartiets velgere var det en økende andel som i regjeringsperioden svarte Høyre på spørsmål om annenpreferanse. I statsministermålinger Solberg vs Støre scorer f.eks. førstnevnte massivt sterkere enn Ap sin leder blant Frp sine velgere, også etter Frexit.
(ii) Fremskrittspartiets velgere hadde i over seks år sin partileder som vokteren av statsfinansene. Da blir spørsmålet om det kan ha ført til at en større andel av partiets velgere i dag preges av finanspolitisk ansvarlighet, sammenlignet med velgermassen da Frp gikk inn i regjering i 2013.
(iii) Fremskrittspartiets velgere fikk i over seks år avkastning for sin stemme i form av at partiet var i ledelsen av landets utøvende makt. Det kan også over tid påvirke en velgermasse.
(iv) Kan disse og andre forhold lede til at Fremskrittspartiets velgere i 2020 ikke uten videre kan varmes opp av oppskriften for suksess 2005–2009? Hvis ja, blir spørsmålet om partiet kan ha vært for tilbakeskuende i vurderingene før Frexit og andre strategiske valg.
4) Slik målingene er primo mai, går veien for Fremskrittspartiet til innflytelse 2021–2025 ved å nullstille lekkasjen til Senterpartiet. Nulles denne lekkasjen, er Frp nærmere regjeringsmakt etter 2021. Hadde vi nå vært i valgkampen 2021, ville Frp sin lekkasje til Sp vært valgets fremste battleground, fordi dette f.t. er den største lekkasjen fra borgerlig til rødgrønn side. Så må Frp spørre seg selv om valgene partiet har tatt etter Frexit kan bidra til å nulle denne lekkasjen.
Johan Giertsen
Flere artikler om Frp
- Sylvi størst i Finnmark (19. november 2024)
- Listhaug knuser glasstaket (12. november 2024)
- Er Frp størst i Innlandet? (9. november 2024)
- Sylvi Listhaug vant oktober (2. november 2024)
- Oppland: 2 Frp – 1 Ap+H+Sp? (23. oktober 2024)
- Sylvis himmelferd – 160.000 fra Ap+H+Sp (10. oktober 2024)
- Sylvi-storm i Trøndelag (3. oktober 2024)
- Frp henter 135.000 fra Ap+H+Sp (2. oktober 2024)
- Frps sterkeste siden 2011 (27. september 2024)
- Listhaug henter sekssifret fra Ap+Sp (25. september 2024)