Målingene i USA bommet – hvorfor?
Publisert 14. desember 2020. Sist endret 14. desember 2020.
1) I pollofpolls fulgte vi fra mai til valgdagen i USA 3. november de 17 delstatene der avstanden mellom Trump og Clinton var inntil ti prosentpoeng i 2016.
2) Vi forutsatte (i) at disse delstatene ville levere samme antall stemmer som i 2016, (ii) og at kandidatenes oppslutning i disse statene ville svare til siste måling i hver delstat, evnt et snitt hvis flere ferske målinger.
3) Forutsetningen om samme antall stemmer i delstatene som i 2016 skal såvidt mulig bidra til at vektingen mellom statene treffer noenlunde (slik erfaringen er i norske valg). At valgdeltakelsen var høyere i 2020 enn i 2016 vil ikke nødvendigvis svekke verdien av denne beregningsmåten, fordi det relative forholdet mellom antall stemmer i delstatene er avgjørende.
4) I 2016 hadde Trump +2,4 pp i summen av disse 17 delstatene – 48,5 vs Clinton 46,1.
5) Basert på vår beregning, hadde Biden i området +4 / +5 prosentpoeng ledelse på Trump i summen av disse 17 delstatene fra juli til valgdagen. Vi må ta forbehold om feilkildene ved beregningsmåten, men Bidens ledelse med våre forutsetninger var stabil i de fire månedene fra juli til november, tross et stort antall målinger fra ulike byråer i disse statene i denne perioden.
6) Valgresultatet i summen av disse 17 statene viste Trump 49,3 vs Biden 49,2 (avrundet 36.743.000 vs 36.720.000). I summen av de øvrige delstatene vant Biden 53,2 vs 44,7. Summen for landet ble Biden 51,32 vs Trump 46,86 = + 4,46 pp.
7) Tross feilkildene ved vår beregning, er det påfallende at Bidens ledelse iht målingene i summen av disse 17 statene var rundt +4 / +5 prosentpoeng i en lang periode helt frem til valgdagen, mot dødt løp mellom kandidatene i disse statene samlet i valget.
8) Målingene synes å ha gått i favør Biden i større grad enn det valgdagen viste seg å være dekning for, i hvert fall hovedtyngden av delstatsmålinger lagt ut på RCP og 538.com som var kildene vi brukte. Det var heller ingen antydning til sving i retning Trump i målingene i delstatene i sluttfasen.
9) Samme retning på målingene så vi i landssnittet fra 538.com, som i sluttfasen var i området Biden +8 / +10 prosentpoeng. Sammenlignet med fasiten på +4,46 pp, er det vanskelig å karakterisere dette som noe annet enn en bom.
10) TV2s Terje Sørensen skal ha stor honnør for at han gikk mot strømmen, tolket målingene annerledes, og hadde Biden rundt +6 pp nasjonalt i sluttfasen. Gitt resultatet på +4,46 pp, er det en solid fjær i hatten for TV2, men ikke overraskende for oss som kjenner Terje Sørensens ekstraordinære kompetanse på målings- og valganalyse.
11) Hvorfor bommet målingene i USA også i 2020? Vi har selvsagt intet svar. En slående forskjell mellom Norge og USA er at overgangsmatriser synes å være mindre vanlige i USA enn i Norge. En slik matrise gir informasjon om partienes lojalitet mot forrige valg, partienes evne til å hente velgere fra andre partier (mot forrige valg), og partienes evne til å hente velgere som ikke stemte i forrige valg.
12) En overgangsmatrise kan i Norge ofte avdekke mulige årsaker til påfallende utslag i en måling. Hvis et parti har lojalitet som avviker betydelig fra snittet i samme periode eller henter langt flere hjemmesittere i forrige valg enn normalt, kan dette avsløre hvorfor et parti scorer uvanlig svakt eller uvanlig sterkt i en måling.
13) I USA har det vært vanskelig å finne kvalitetsmatriser. Så må det legges til at det i et land som USA kan finnes en rekke nettsider med slik informasjon, som er ukjent for undertegnede.
14) Spørsmålet til våre lesere blir da om noen kjenner kvalitetsmatriser i USA og hvor disse er lagt ut, evnt om noen av leserne har synspunkter på hvorfor målingene i USA verken traff i 2016 eller 2020.
15) Tusen takk til Jon Aabye som samvittighetsfullt gransket målingene i den amerikanske valgkampen på vegne av pollofpolls.
Johan Giertsen
