Knekkpunktet: 100.000

Publisert 31. mars 2024. Sist endret 31. mars 2024.

1) Både i februar og mars i år har den rødgrønne netto lekkasjen av 2021-velgere til borgerlig side vært på rundt 200.000 (30.000 svarer til ca. ett prosentpoeng i oppslutning).

2) Arbeiderpartiet og Senterpartiet står, ikke overraskende, for størsteparten av de rødgrønne overgangene til den borgerlige opposisjonen med over 190.000 i mars og knapt 180.000 i februar.

3) Skulle en så høy lekkasje på netto 200.000 vedvare inn i valget neste år, vil Erna Solberg være favoritt til å styre landet frem til 2029.

4) Hva hvis den rødgrønne netto lekkasjen halveres til 100.000 når vi kommer til stortingsvalget 2025?

5) Gabriel Steinsbekk har på anmodning fra pollofpolls sett på hvilke effekter en halvering av lekkasjen kan få.

6) Tallene i parentes er «barometertall» gitt snittmatrisen i mars 2024, med bl.a. en rødgrønn netto lekkasje på 200.000 til borgerlige. I tallene utenfor parentesen forutsettes at lekkasjen er gått ned til 100.000:

Ap: 19,7 (17,6)

H: 24,0 (26,2)

Frp: 14,7 (15,5)

Sp: 7,8 (6,5)

SV: 9,9 (9,7)

KrF: 3,8 (3,9)

V: 5,8 (6,3)

MDG: 4,3 (4,2)

R: 5,6 (5,7)

7) Atskillige forbehold må tas med en beregning som dette. Tallene her er ingen fasit for effekten av halvert rødgrønn lekkasje, men antyder hva som kan skje.

8) Samlet sett har borgerlig blokk gått fra 51,9 pst til 48,3 pst, mens de rødgrønne partiene har gått fra 43,7 pst til 47,2 pst. Skulle blokkforskjellen bli 48 vs 47, blir valget en thriller.

9) Mandatberegningsprogrammet til pollofpolls gir slik fordeling gitt rødgrønn lekkasje 100.000 vs (i parentes) 200.000:

Ap 38 (34)

H 42 (46)

Frp 26 (27)

SV 17 (17)

Sp 15 (14)

KrF 3 (3)

V 10 (11)

MDG 8 (7)

R 10 (10)

Sannsynlige endringer i fylkenes antall mandater i 2025 (pluss ett Akershus og minus ett Finnmark) er ikke hensyntatt.

10) Rødgrønn lekkasje på 200.000 (som i mars 2024) gir et smalt borgerlig flertall 87 vs 82.

11) Rødgrønn lekkasje på 100.000 gir et smalt rødgrønt flertall 88 vs 81. Skulle KrF få fire blank og de øvrige uendret, blir det rødgrønt 86 vs 83.

12) En mandatfordeling basert på nasjonale tall, som her, er upresis fordi det kan være lokale variasjoner i partienes vekst og fall som nasjonale tall ikke kan fange opp. Men hovedpoenget står seg, at rundt 100.000 i lekkasje fra rødgrønne til borgerlige kan være knekkpunktet for hvem som skal styre Norge etter valget 2025.

13) Vi ser her effekten av den rødgrønne seieren i stortingsvalget 2021 med 100 mandater vs 68 borgerlige og ett mandat til Pasientfokus. Rødgrønn side kan tåle en høy lekkasje til borgerlige, i denne beregningen 100.000, og likevel beholde flertallet i et thrillervalg på grunn av forspranget fra 2021.

14) Vi ser også at Arbeiderpartiet kan beholde statsministeren og regjeringsmakten selv om partiet skulle få et historisk svakt stortingsvalg med en oppslutning på under 20 prosent.

15) Tusen takk til Gabriel Steinsbekk for beregningen.

Johan Giertsen