Valgnatten – NRK vs TV2

Publisert 4. oktober 2011. Sist endret 5. oktober 2011.

Disse refleksjonene rundt valgnatt-dekningen til NRK og TV2 bygger på sendingene slik kanalene har lagt disse ut på nettet. Av NRKs regionale sendinger valgnatten har jeg bare sett Østlandssendingen. NRKs øvrige regionale sendinger er visstnok ikke lagt ut på nettet.

En første refleksjon er at sendingene fra både NRK og TV2 kunne hatt et sterkere nyhetspreg. Verken NRK eller TV2 presenterte ”breaking news”-saker når en viktig kommune måtte anses avklart. Ingen av kanalene slo f.eks. fast når prognosen for Oslo var så sikker at hovedstaden måtte anses avgjort.

Østlandssendingen ga naturlig nok spesiell oppmerksomhet til Oslo og til Skedsmo som var Akershus’ største vippekommune. Østlandssendingen var for undertegnede bergenser et positivt bekjentskap. Skal det pirkes på noe, er det mulig at Østlandssendingen kunne gitt sine kommentatorer mer tid til å analysere Oslo, bl.a. forholdet mellom øst og vest, og forholdet mellom forhånds- og valgtingsstemmer hvor avvikene var større i Oslo enn i landet som helhet.

TV2 utarbeidet også denne valgnatten egne prognoser, både for landet og storbyene. NRK la hver hele og halve time ut Statistisk Sentralbyrås prognoser for fylkestingsvalget, og presenterte rundt kl 0030 en nasjonal oversikt over faktisk opptalte stemmer i kommunevalget. En sammenligning mellom SSBs nasjonale fylkestingsvalg-prognose som NRK la ut kl 21 og TV2s nasjonale kommunevalg-prognose samme tidspunkt, faller ut til fordel for TV2. Kanalen hadde det laveste avviket i forhold til sluttresultatet. Se tabell nedenfor.

TV2s fortrinn var at kanalen har større kapasitet enn NRK når det gjelder selvstendig bearbeidelse av tallmaterialet, ved at TV2 ga seerne egne prognoser. TV2 kunne utnyttet dette fortrinnet bedre. I flere tilfeller etter at TV2 hadde presentert en prognose, tok kanalen seg ikke tid til å analysere egne tall. Dette gjaldt selv om prognosen syntes å ha stor nyhetsverdi. Hvis TV2 hadde tatt seg mer tid til å kommentere egne prognoser, kunne kanalen f.eks. vært først med å erklære Oslo-valget som avklart.

TV2 har i noen tidligere valg brukt Stein Ørnhøi som analytiker. Han tilførte sendingene kreativitet og originalitet. TV2 har i sin redaksjon en spesielt dyktig journalist når det gjelder analyse av partimålinger og valg, Kjetil Løset. TV2 kunne ha løftet kvaliteten på sin sending hvis kanalen hadde brukt analytikere på Ørnhøis eller Løsets nivå til å kommentere utviklingen i kanalens egne prognoser.

NRKs sending var trygt innenfor statskanalens tradisjon når det gjelder dekning av valg. Solid, ryddig, men kanskje litt traust og forutsigbart. Mer dramaturgi, høyere temperatur og en tydeligere prioritering av spesielt spennende kommuner og fylker kunne hevet sendingen.

Både NRK og TV 2 kunne tilført sendingene større nyhetsverdi og originalitet ved mer spissete analyser, bl.a. når det gjelder forholdet mellom forhånds- og valgtingsstemmer, forholdet mellom regionene, kommunetyper hvor partiene gjorde det særlig sterkt eller svakt, om partier med ordførere som tok gjenvalg fikk en særlig positiv effekt mv. Forskjellen mellom forhånds- og valgtingsstemmer ga f.eks. et materiale til å drøfte sannsynlige endringer som inntraff de siste døgn før valgdagen. Hvis kanalenes kommentatorer skal få anledning til å gi bredere analyser, må redaksjonsledelsen i begge kanaler gi sine kommentatorer mer tid.

Betydningen 22. juli kan ha hatt for Arbeiderpartiets resultat var et tema i sendingene. NRK spurte til ulike tidspunkter Raymond Johansen og senere Jens Stoltenberg om mulige «sympatistemmer» kan ha hatt innflytelse på valgutfallet. En kunnskapsbasert analyse fra kommentatorene til NRK og TV2 kunne ha bidratt til å utfylle de svar Arbeiderpartiets ledelse ga på dette spørsmålet. Et studium av bakgrunnstall for partimålinger før og etter 22. juli gir et materiale for å forstå – og i noen grad antyde tallfesting av – bl.a. hvilken betydning Arbeiderpartiets økede lojalitet etter 22. juli kan ha hatt for resultatet i valget. Seerne fikk ingen slik analyse.

Både NRK og TV2 brukte atskillig tid til intervjuer med partiledere og andre partitopper. Slikt er en naturlig del av en valgnatt, men undertegnede spør seg om ikke dette tok for mye tid. Tidsbruken på slike innslag blåses opp ved at begge kanaler stilte tilnærmet samme spørsmål gjentatte ganger.

Først intervjues en partileder tidlig på kvelden, så hører seerne vedkommende tale på egen valgvake, så intervjues noen partiledere på vei fra valgvaken til Stortinget, så kommer partilederdebatten, så intervjues flere partiledere straks etter denne debatten, og så blir noen til overmål intervjuet også senere, i Kristin Halvorsens tilfelle når hun var i ferd med å gå inn i sitt hjem. Er all denne tidsbruk nødvendig? Nyhetsmessig tilføres lite eller intet når samme kanal stiller tilnærmet samme spørsmål for andre, tredje og kanskje fjerde gang.

Kanalenes jakt på partiledere og partitopper bidro til at deler av sendingene fikk et stressende preg. Et alternativ er å bruke litt mindre tid på partiledere og partitopper og litt mer tid på dybdeborende kommentarer til utviklingen i opptellingen.

NRK (ved SSB) - prognose fylkestingsvalget 12. sep kl 21

TV2s prognose kommunestyrevalget 12. sep kl 21

Johan Giertsen