InFact om politisk vekting
Publisert 11. april 2012. Sist endret 21. april 2012.
Fagsjef Knut Weberg i InFact har sendt pollofpolls.no artikkelen under. InFact skulle for våre lesere være kjent som byrået som bl.a. foretar landsomfattende partimålinger på oppdrag fra Verdens Gang. Weberg berører et tema som er en gjenganger i spaltene våre - problemene knyttet til vekting av råmaterialet før byrået presenterer sine barometertall. Vi vil berømme InFact for åpenheten byrået her viser.
Politisk vekt
InFact har gjort seg samme erfaring med store forskjeller på vektede og uvektede resultater for Frp, avhengig av hvilket valg vi velger å bruke som vektevariabel. Konkret ser vi det når vi ønsker en måling som angir partilojalitet, dvs at vi bruker resultatene fra forrige stortingsvalg som vektevariabel målt mot hva resultatet ville blitt hvis det var stortingsvalg i morgen.
Normalt benytter vi siste valg som vektevariabel, selv om ikke siste valg er samme type valg som vi hypotetisk måler på. Når det nå er stortingsvalg neste gang, spør vi om hva de stemte ved kommunevalget sist, og vica verca. Da er det ikke mulig å lage noen eksakt lojalitetstabell, fordi partiene har noe forskjellig oppslutning avhengig om det er kommune- eller stortingsvalg.
Når vi spør om hva elektoratet stemte ved forrige kommunevalg, svarer normalt 10-12 % (fratrukket hjemmesitterne) Frp, og vektene blir små. Problemet er når vi spør hva de stemte ved forrige stortingsvalg. Da svarer fremdeles 10-12 % Frp, mens det jo var 22,9 % som stemte på partiet ved stortingsvalget 2009. Da blir vektene ikke bare uforsvarlig høye, men resultatene blir uriktige.
Dette erindrings-forskyvnings-fenomenet er årsak til at bransjen – i hvert fall internasjonalt – er delt i to leire når det gjelder politisk vekting. Den ene leiren, som den norske, bruker politisk vekt i sine barometre. Andre mener at det kun skal vektes på konstanter. Alder og kjønn er slike konstanter, mens partivalg flere valg tilbake helt tydelig ikke er det.
En tredje løsning er at man kompenserer for disse erindrings skjevhetene i vektingen. Men hvis man skal begynne å manipulere resultater, som jo vekting er, må man være helt sikker på at man manipulerer korrekt. Dersom man eksempelvis har målt Frp for høyt i forhold til snittet av målinger, kan det hende at det er partiets posisjon – altså tilbakegang – som er den korrekte variabel, og ikke at det er tilknyttet Frp som parti. Vi ser at enkelte institutter mener å ha så omfattende empiri at de tør å begi seg ut på slike erindrings korreksjoner, men etter InFacts syn er slike endringer beheftet med så mye usikkerhet at vi for egen del er skeptiske til en slik tilnærming.
InFact gjennomfører for tiden om-vekting av politiske barometre flere år bakover, for å se om resultatene fremstår mer konsise i forhold til bransje gjennomsnittet (avvik i annen) når vi fjerner politisk vekt. Vi har ennå ikke konkludert i dette arbeidet.
Knut Weberg
Fagsjef
Flere artikler om metode
- TV2: Harris 48,6 vs Trump 45,7 (6. august 2024)
- Moss Avis og VG var nær fasiten (24. september 2023)
- Norstat vs Norstat – II (6. september 2023)
- Blir NRK+Aftp tilskuere i innspurten? (5. september 2023)
- TV2 med «rullerende» utvalg (29. august 2023)
- Lokale målinger – nyanser mellom byråene? (29. august 2023)
- Har velgermassen beveget seg i 2023? – II (28. august 2023)
- TV2: demobilisering – ? (25. august 2023)
- Norstat vs Norstat (17. august 2023)
- Norstat vs Respons (15. august 2023)