Sentio for Dagens Næringsliv 26. mars 2015
Les nettsaken fra Dagens Næringsliv: Stjeler fra Frp
Vis fordeling av mandater basert på pollofpolls.nos mandatberegning. Fordelingen kan avvike noe fra instituttets fordeling. Instituttets fordeling er brukt under, dersom den er kjent.
Vis beregnet antall stemmer bak hvert mandat for denne meningsmålingen.
Fakta om meningsmålingen
Sannsynlighet for ulike mandatfordelinger
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Ap
| Mandater iht meningsmåling |
78 |
| Gjennomsnitt mandater |
79 |
| Mandater 68 pst konfidens |
77 - 81 |
| Mandater 95 pst konfidens |
73 - 83 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Høyre
| Mandater iht meningsmåling |
44 |
| Gjennomsnitt mandater |
43 |
| Mandater 68 pst konfidens |
41 - 45 |
| Mandater 95 pst konfidens |
39 - 48 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Frp
| Mandater iht meningsmåling |
17 |
| Gjennomsnitt mandater |
17 |
| Mandater 68 pst konfidens |
15 - 18 |
| Mandater 95 pst konfidens |
14 - 20 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for SV
| Mandater iht meningsmåling |
1 |
| Gjennomsnitt mandater |
2 |
| Mandater 68 pst konfidens |
1 - 2 |
| Mandater 95 pst konfidens |
0 - 7 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Sp
| Mandater iht meningsmåling |
11 |
| Gjennomsnitt mandater |
11 |
| Mandater 68 pst konfidens |
10 - 13 |
| Mandater 95 pst konfidens |
9 - 14 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for KrF
| Mandater iht meningsmåling |
12 |
| Gjennomsnitt mandater |
12 |
| Mandater 68 pst konfidens |
11 - 13 |
| Mandater 95 pst konfidens |
10 - 15 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Venstre
| Mandater iht meningsmåling |
2 |
| Gjennomsnitt mandater |
4 |
| Mandater 68 pst konfidens |
1 - 2 |
| Mandater 95 pst konfidens |
0 - 8 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for MDG
| Mandater iht meningsmåling |
3 |
| Gjennomsnitt mandater |
2 |
| Mandater 68 pst konfidens |
1 - 1 |
| Mandater 95 pst konfidens |
0 - 3 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Mandatberegning for Rødt
| Mandater iht meningsmåling |
1 |
| Gjennomsnitt mandater |
0 |
| Mandater 68 pst konfidens |
0 - 0 |
| Mandater 95 pst konfidens |
0 - 1 |
|
Viktig: Les fotnoter og forbehold om denne tabellen |
- Gjennomsnitt er gjennomsnittet av antall mandater partiet får i våre beregninger, rundet av til nærmeste heltall.
- 68/95 prosent konfidens betyr at det reelle antall mandater er innenfor intervallet i 68/95 prosent av tilfellene.
|
- Det er usikkerhet knyttet til enhver meningsmåling. Dette illustreres ved feilmarginen. Den er beregnet slik at den reelle oppslutningen skal ligge innenfor feilmarginen i 95 prosent av tilfellene. Mandatberegningen for meningsmålingen foretas imidlertid på grunnlag av ett presist tall for oppslutning, men usikkerheten i oppslutning forplanter seg også til mandatfordelingen. Denne figuren illustrerer hvordan usikkerheten ved meningsmålingen forplanter seg til mandatfordelingen.
- Beregningen gjennomføres ved at det foretas 250 000 mandatberegninger hvor partienes oppslutning varierer i tråd med usikkerheten i meningsmålingen. Sannsynligheten for ulike mandattall fremkommer ved at det telles opp hvor mange ganger de ulike mandattallene forekommer og dette tallet deles på antallet beregninger.
- Der hvor det er angitt null prosent sannsynlighet for et konkret mandattall i figuren, er sannsynligheten rundet ned til null prosent. Det vil si at sannsynligheten er 0,49 prosent eller lavere. Mandattall som aldri forekommer i beregningene vises ikke i figuren.
Endringer fra forrige måling og feilmarginer
Oppslutning i prosent. Endringer beregnes når det foreligger en tidligere måling. Feilmarginer beregnes når det foreligger opplysninger om antall spurte.
|
Ap |
Høyre |
Frp |
SV |
Sp |
KrF |
Venstre |
MDG |
Rødt |
Andre |
| Endring |
-0,9 |
2,2 |
-0,1 |
-1,0 |
0,5 |
1,2 |
-0,9 |
-0,5 |
0,2 |
-0,8 |
| Feilmargin |
±3,1 |
±2,6 |
±1,8 |
±1,1 |
±1,5 |
±1,5 |
±1,2 |
±1,1 |
±0,7 |
±0,5 |
| Endring signifikant |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Ja |
Kommentarer om denne meningsmålingen
Disse ville falt ut av Stortinget hvis dette hadde blitt valgresultatet
Basert på pollofpolls.nos mandatberegning og stortingsvalglistene i 2021. Beregningene forutsetter at alle partier har lik relativ endring i alle fylker.
Disse ville blitt nye representanter hvis dette hadde blitt valgresultatet
Basert på pollofpolls.nos mandatberegning og stortingsvalglistene i 2021. Beregningene forutsetter at alle partier har lik relativ endring i alle fylker.
I tillegg, foreløpig uten foto:
- Aps kandidat nummer 5 fra Østfold, Shakeel Rehman
- Aps kandidat nummer 7 fra Akershus, Tobias Hangaard Linge
- Aps kandidat nummer 8 fra Akershus, Anita Patel
- Aps kandidat nummer 7 fra Oslo, Agnes Nærland Viljugrein
- Aps kandidat nummer 8 fra Oslo, Jon Reidar Øyan
- Aps kandidat nummer 3 fra Oppland, Ingrid Tønseth Myhr
- Aps kandidat nummer 4 fra Buskerud, Solveig Vestenfor
- Aps kandidat nummer 3 fra Vestfold, Camilla Maria Brekke
- Aps kandidat nummer 4 fra Telemark, Tone E. Berge Hansen
- Aps kandidat nummer 2 fra Vest-Agder, Kai Steffen Østensen
- Aps kandidat nummer 5 fra Rogaland, Marte Eide Klovning
- Aps kandidat nummer 6 fra Hordaland, Benjamin Jakobsen
- Aps kandidat nummer 7 fra Hordaland, Linda Haugland Jondahl
- Aps kandidat nummer 2 fra Sogn og Fjordane, Marie-Helene H. Brandsdal
- Aps kandidat nummer 3 fra Møre og Romsdal, Berit Tønnesen
- Aps kandidat nummer 4 fra Sør-Trøndelag, Steinar Krogstad
- Aps kandidat nummer 5 fra Sør-Trøndelag, Kristian Torve
- Aps kandidat nummer 3 fra Troms, Tom Einar Karlsen
- Aps kandidat nummer 3 fra Finnmark, Sigurd Kvammen Rafaelsen
- KrFs kandidat nummer 1 fra Finnmark, Truls Olufsen-Mehus
Siste registrerte målinger fra samme byrå og oppdragsgiver
| Måling |
Ap |
Høyre |
Frp |
SV |
Sp |
KrF |
Venstre |
MDG |
Rødt |
Andre |
| Valg S-2021 |
26,3 (48) |
20,4 (36) |
11,6 (21) |
7,6 (13) |
13,5 (28) |
3,8 (3) |
4,6 (8) |
3,9 (3) |
4,7 (8) |
3,6 (1) |
| Sentio / DN - 23/1-2019 |
26,3 (49) |
23,6 (44) |
13,2 (24) |
6,9 (13) |
13,4 (25) |
3,5 (3) |
4,3 (8) |
3,8 (2) |
3,1 (1) |
1,8 (0) |
| Sentio / DN - 6/12-2018 |
30,0 (56) |
24,3 (42) |
12,0 (21) |
5,5 (10) |
12,2 (21) |
3,5 (2) |
4,3 (8) |
2,4 (1) |
4,8 (8) |
1,1 (0) |
| Sentio / DN - 7/11-2018 |
25,0 (43) |
26,9 (46) |
13,7 (25) |
7,5 (13) |
10,0 (18) |
4,7 (8) |
4,5 (8) |
2,4 (1) |
4,4 (7) |
1,0 (0) |
| Sentio / DN - 17/10-2018 |
28,8 (53) |
25,7 (48) |
12,7 (24) |
6,6 (12) |
10,5 (19) |
4,5 (8) |
2,8 (2) |
2,4 (1) |
3,6 (2) |
2,5 (0) |
| Sentio / DN - 19/9-2018 |
28,0 (52) |
27,4 (50) |
11,8 (22) |
6,3 (12) |
9,1 (17) |
3,9 (3) |
3,0 (2) |
3,8 (2) |
4,8 (9) |
1,8 (0) |